Den lange, lange sti over myrene og inn i skogene hvem har trakket opp den? Mannen, mennesket, den første som var her. Det var ingen sti før ham.
- Knut Hamsun i Markens Grøde
Planer for friluftslivets ferdselsårer
Planer for friluftslivets ferdselsårer (ferdselsåreplaner) er et nyttig og forholdsvis nytt verktøy for mer målstyrt og planmessig utvikling og vedlikehold av stier, turveier, ruter, løyper og leder. Slik infrastruktur er helt avgjørende for friluftslivet. Salten friluftsråd hjelper medlemskommunene med å utarbeide slike ferdselsåreplaner som kommunale temaplaner. Målet vårt er at alle Saltenkommunene skal ha slike planer innen utgangen av 2025. Så langt har Steigen, Meløy, Hamarøy, Sørfold, Bodø og Saltdal kommuner ferdigstilt og vedtatt sine planer. I Gildeskål, Fauske, Rødøy og Beiarn er arbeidet godt i gang.
Arbeidet med ferdselsåreplaner i kommunene er nasjonalt prioritert av Klima- og miljødepartementet og finansieres med prosjektstøtte fra Nordland fylkeskommune og Miljødirektoratet. Omfanget av arbeidet i kommunene vil variere med ambisjonene som settes for arbeidet, men i snitt legger det omtrent beslag på 1,5 månedsverk i hver kommune (mer arbeid jo større og desto mer folkerik kommunen er). I tillegg til kommunalt arbeid legges det opp til involvering av frivillige og interesserte som bidrar eller ønsker å bidra i arbeidet med utvikling av ferdselsårene i kommunen.
Vår anbefaling er at arbeidet forankres politisk i ansvarlig utvalg, og gjerne i kommunestyret. Dette sikrer at mål og tiltak i planen får et bredere grunnlag og gir større mulighet for å kunne følge opp handlingsdelen i ettertid.
Metodikken som ligger til grunn for ferdselsåreplanarbeidet er beskrevet i Miljødirektoratets veileder M1292: Plan for friluftslivets ferdselsårer. Salten friluftsråd har utarbeidet veilederen i samarbeid med Miljødirektoratet. Ferdselsåreplanene endrer ikke i seg selv ansvaret for stier, turveier, ruter, løyper og leder i kommunen, men gir en oversikt og status over hva som finnes, hvem som gjør hva og eventuelt hva som ikke blir gjort av noen! Ferdselsåreplanene utarbeides som temaplaner og binder dermed ikke opp arealbruk, i utgangspunktet ei heller kommunens eller andres ressursbruk. Vi ser helst at ferdselsåreplanen eller resultatene (mål og tiltak) fra den innarbeides i det kommunale planverket (eksempelvis kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser el., samt kommuneplanens arealdel).
Ferdselsåreplaner er nyttige redskap for:
Bedre, mer målrettet og planmessig ressursbruk (frivillige, private, kommune)
Bedre rolleavklaring mellom partene som bidrar (frivillige, private, kommune)
Besøksforvaltningsrettede tiltak knyttet til kanalisering og konfliktavklaring knyttet til ferdsel og økning/endring av ferdsel fra lokale og tilreisende
Å sikre bedre kartfesting av stier, turveier, ruter, løyper og leder. Noe som er viktig for redningsarbeid, friluftslivsutøvere, grunneiere, samt kommuner i utbyggingssaker og arealplaner (lovpålagt oppgave for kommunene). Her viser det seg dessverre at det er store mangler rundt omkring i landet.
Avklare behov for kjøp eller avtaler om bruk av arealer for ferdselsårer eller områder for friluftsformål
Kontaktperson i friluftsrådet:
Åsmund Skjerve Revhaug
asmund.skjerve.revhaug@salten.no
959 651 025
Hva er ferdselsårer?
Ferdselsårer er traséer for ferdsel som er synlige i terrenget den sesongen som er aktuell for bruk, og leder for ferdsel på vann og over breer. Ulike ferdselsårer er:
Sti = et tydelig, smalt og sammenhengende tråkk i terrenget som har oppstått gjennom bruk eller aktiv tilrettelegging.
Turveg = en opparbeidet og sammenhengende ferdselsåre med jevnt og fast toppdekke i minst 1,2 meters bredde.
Led = ferdselsårer over vann og over breer. Ofte ikke synlige i terreng, men gjerne inntegnet på kart eller markert med kvist eller andre ledemerker.
Løyper = ferdselsårer på snødekt mark som jevnlig tråkkes eller prepareres, eller som merkes eller kvistes som traséer for vinterferdsel.